Tja.. Jeg har vel igrunnen blitt det. Merker det med tre barn i hus, vel og merke har jeg bare født ett av de tre, bare så det er sagt ;-) ...
Men voksenlivet kom brått på. Samtidig føler meg så ung. Ser meg i speilet og innser at jeg jeg faktisk ER voksen, ser voksen ut og lever et voksent liv. For eksempel, om jeg er ute en tur på byen, noe som er en sjelden ting forøvrig, er det INGEN steder de spør meg om legitimasjon lenger. Og skulle jeg mot formodning vise det fram til dørvakten, så bare ler han av meg...
Partylivet med kun meg selv i fokus er forøvrig plutselig svært fjernt for meg.. Jeg vet at jeg har svært mye erfarig og endel mer forpliktelser enn mange andre på 25 år måtte ha, men stortrives med det. Det er bare det at overganger som dette kommer jo brått.
Og vet dere hva, jeg tar meg stadig vekk i å minne meg selv om slik mamma en gang var ovenfor meg. Snakker på samme måten og gjør ting på samme måten. Nå som jeg selv er mamma, forstår jeg mamma så utrolig mye bedre! Hvorfor hun sa og gjorde som hun gjorde. Hvorfor vi hadde de og de kjedelige reglene osv. Det er bare slik det må være.
Som forelder må plutselig litt av dette egolivet legges litt på hyllen. Man må prioritere annerledes og tenker fort på en helt annen måte.. Nå snakker vi bil full av barneseter, bleieskiftarbeider og høye matvareregninger. :-)
Og vet dere, jeg gleder meg til neste unge. For jeg vil gjerne ha fler, med tid og stunder vel å merke, ikke fler nå, kaoset må legge seg litt først :-P
Livet får så mye større mening med barn rundt seg. Kunne ikke byttet det ut mot noe i verden!
Elsker det jeg har :-)
Drømmehagen, Fantasiens flyttefolk og HandyMandy :-P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar