Det er ofte at håp og drømmer ikke matcher det reelle livet. Ting blir ikke nødvendigvis som man hadde drømt om, for virkeligheten er jommen meg mer brutal enn en på forhånd skulle tro. Sikkert mange som kjenner seg igjen i dette....
25 år men vet allerede godt hva dette vil si. Har fått erfare hardt mot hardt på flere områder. Alltid vært litt perfeksjonist og må jo innrømme at til tross for disse erfaringene jeg har gjort meg opp, så er jeg vel litt der fremdeles.
Drømmeillusjonen fra tenårene var en god jobb, bra mann, gifte meg og få et fint hjem for deretter å få to små barn. Og skulle bli mamma før fylte 28 år. Tja, jeg har jo lykkes i mye av dette, men på en noe mer brutal og realistisk måte enn mine vanvittige ønskedrømmer fra tenåringstiden..
Det er flere ting jeg har lært på min vei. Det første er jo dette at verden er mer brutal enn en på forhånd gjerne skulle tro, videre har jeg lært å ikke stille så ekstremt mange krav til meg selv samt ha et litt åpnere syn på det meste. Ikke være så innmari kritisk mot hverken meg selv eller andre og ikke forhåndsdømme hverken personer eller valg disse personene har tatt her i livet.
Men dette har jeg lært av å selv gå i noen feller. Jeg har gjort noen feilgrep i enkeltes øyne, men må si jeg har gjort det beste ut av situasjonene jeg har havnet i og kunne i bunn og grunn ikke ønske at noe særlig av det var ugjort.
Jev er stolt av den jeg er og det jeg hittil har fått til i livet. Kanskje ikke så klok av skade da jeg fortsetter med å drømme meg gjennom dagene ;-)
Men er vel bare slik mange av oss jentene er - drømmere - umulig stoppe..
Bare man har det i bakhodet at verden desverre er noe mer brutal enn disse drømmeillusjonene våres og at det er lov å mislykkes i enkelte prosjekter selv om det ikke betyr at man har feilet :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar